Lenge siden - har sine grunner...

Er rett og slett bare utslitt og orker ikke engang å skrive her inne - konserten er over og stresset satte seg mer i kroppen enn jeg regnet med. Har vært stort sett sengeliggende siden torsdag.

NAV har jeg ikke hørt noe mer fra, annet enn at saksbehandler lokalt hadde sjekket ståa, og jeg ikke engang hadde fått tildelt saksbehandler i Forvaltning. Hun skulle purre på dem nå, siden forventet behandlingstid har gått nå. Jeg må jo få et svar snart, men NAV har store problemer, ser jeg... De har hatt akkurat like store problemer før også, men nå går det ut over friske, arbeidsføre folk - og DA blir det ramaskrik - mens vi syke og arbeidsUføre har måttet tåle dette i årevis - det var det ingen som klaget på!! Pføy!!

Dagens utblåsning, det kommer mer oppdatering senere når jeg orker.

Skal ikke bare klage på NAV, altså:-)

Det sies og skrives mye negativt om NAV, både i media og i diverse diskusjonsforum jeg er medlem. Men som en motvekt til dette, må jeg bare si at jeg er storfornøyd med måten jeg blir behandlet på det.

Først: Denne gangen fikk jeg bare halv utbetaling av trygden. Jeg ringte og spurte hva i all verden som hadde skjedd, og det viste seg at forlengelsen av ventetrygden som ikke var blitt registrert. Dette skulle de ordne, og dagen etter var resten av utbetalingen inne på konto:-) FLOTT!!

Så: Saksbehandleren min ringer meg ifbm at jeg spurte om det kunne sjekkes hvor langt i systemet uføresøknaden min hadde kommet. Hun hadde sjekket dette godt, og funnet ut at jeg ikke engang hadde fått tildelt noen saksbehandlet hos NAV Forvaltning (ja, jeg skryter herved at det lokale NAV-kontoret, ikke systemet generelt). Hun skulle selv ringe Forvaltning for å purre på dem, fordi det nå nærmer seg forventet saksbehandlingstid på 15 uker. Hun ordner dette helt på eget initiativ. Takk til Unni Nysveen, ja jeg skriver navnet hennes her, fordi denne dama har vært helt fantastisk mot meg hele veien.

I tillegg har hun vært i kontakt med en mann som skal skrive bygdebok, og trenger hjelp med research til dette. Hun hadde umiddelbart tenkt på meg i den forbindelse, og formidler kontakt oss imellom. At jeg venter på evt. uføre spiller ingen rolle, da jeg har "lov" til å drive med arbeidstrening uansett. Hun mente dette måtte være perfekt for meg med min historieinteresser. Så hun ser virkelig meg som menneske, og skjønner hva mine ønsker og behov er. Jeg synes det er på sin plass at NAV får den rosen de fortjener også, det er ofte bare det negative som blir omtalt - og man glemmer alt det bra de faktisk gjør.

Når det gjelder den research-jobben, så har jeg så inderlig lyst. Det er midt i blinken for meg, sitte på museet og rote i gamle aviser og dokumenter. Men jeg innser mine begrensninger, og etter en Dokka-tur med middag på kafé var jeg helt utslitt. Så det spørges om jeg må takke nei, altså. JEG HAR SÅ LYST!!! Men nok en gang må jeg bite i meg skuffelsen og innse at jeg ikke har helse til å gjøre de tingene jeg har lyst til...

Trist, men sant...

En litt ulykkelig hilsen fra Rita...

Ikke lett i dag...

Nei, det er det ikke. Det kjennes ut som om jeg har løpt maraton (som om jeg vet hvordan det er å løpe maraton, liksom) - skikkelig stiv i muskulaturen. Gjør vondt å gå, sitte, ligge - ALT. Dagen har vært veldig lite produktiv, men jeg tvinger med på kor - den energiinnsprøytningen trenger jeg:-) Sara blir med meg i dag (Jarle jobber kvelden), og hun gleder seg masse. Jeg regner med at hun også begynner i koret når hun blir gammel nok til det. Hadde vært koselig om vi kunne ha delt den hobbyen, i hvert fall.

Nå må jeg ordne både meg og Sara til kor:-) Ha en fin kveld, alle sammen:-)

Bursdag og morsdag

Det er moro, men ååå så slitsomt. Sara fylte 11 år på fredag, og vi er nå på tredje dagen med feiring. Det er så koselig ha ha masse besøk, men jeg blir så sliten. Heldigvis skjønner Jarle dette veldig godt, og har gjort det meste av jobben omkring. Jeg har bakt litt kaker, og laget middag...

I dag vekket Sara meg (langt på dag:-)) med pakke og hjemmelaget kort med egendiktet dikt. Så koselig da:-) Smelter et mammahjerte det.

Nå venter jeg på ny invasjon av bursdagsfeirende mennesker. Muligheten er stor for at det blir en tidlig kveld i kveld.

Har visst blitt februar

Hmmm, endelig er januar over. Det er jeg sikker på er årets verste måned - lang, kald, snøete, midt mellom alt liksom.
Men nå er det da februar - bursdagsmåneden til Sara, så da er det endelig noe å se fram til:-)

Dagene har vært "sånn passe". Både Sara og jeg har slitt med influensa, Sara var hjemme fra skolen hele forrige uke, og mandag. Men nå er hun i gang igjen, og formen er bra.

Formen min ble ille under influensaperioden, men jeg føler meg bedre nå. Sliter mye med smerter og er trøtt og sliten, men nå har jeg dagene alene igjen, så da kan jeg bare ta hensyn til meg. Litt godt egentlig...

Ellers er det ikke mye å oppdatere på. Uføresøknaden har jeg ikke hørt noen ting om, annet enn at ventetrygden er utvidet til åtte måneder, og bra er det for kjappe med å behandle søknader er de ikke.

Jeg har vært hos ergoterapeuten igjen og bestilt de hjelpemidlene jeg trenger. Regner med å få de i løpet av et par uker. Glemte stol, men får se an hvis nødvendig det egentlig er.

Vi snakkes - ha en fin dag.