31 år...

Hadde bursdag i går, og ble 31 år. Reine ungjenta jo;-) Feiret ikke dagen noe særlig, det ramlet inn med hilsninger på Facebook og mail, fikk roser av Jarle og ring av Sara (akkurat slik jeg hadde ønsket meg, gitt). Marianne var også innom en tur på bursdagskaffe, og vi hadde to koselige timer med slarving:-) Det er deilig det!

Bøkene kom på plass i bokhylla i går, det er igjen litt småpirk - jeg skal male noen karmer og lister i dag, men det ser jammen meg ut til at vi blir ferdige til vi skal feire bursdagene våre til helga:-)

Ellers er det tirsdag, og da gleder jeg meg som vanlig til korøvelse - men jeg er fortsatt veldig usikker på den siste satsen til hr. Mendelssohn - men kanskje jeg får overtalt Vidar til å ta en liten ekstraservice på den i dag, synes liksom jeg skal ha den til å sitte snart.

Så var man tenor også:-)

Etter korøvelsen i går har jeg plutselig blitt mann(!) Hehe, neida - men jeg skal være med å synge tenorstemmen på mannskorsatsen, og det får man jo bare ta som en utfordring. Det var veldig deilig å synge i det toneleiet, men jeg trives best som alt da:-)

Men - da blir det jo enda mer å øve på da, som om jeg ikke hadde nok fra før. Men - så har jeg tid til det da...

Kaffe og morfin til frokost...

Dette er én av de dagene, eller det vil si - det har vært mange slike dager nå. Jeg begynner å bli skikkelig sliten av det, smertene er intense - men utmattelsen er tross alt ikke så overveldende. Det kan virke som om de to hovedtilstandene veksler, utmattelse og smertehelvete kommer sjelden samtidig. De avløser hverandre, men det ender jo opp med at jeg aldri er bra da. Når smertene slipper taket, så er det utmattelsen som tar over. Men kanskje er det logisk, mange dager med intense smerter gjør noe med kroppen og jeg blir sliten av det... Og slik går no dagan!

Samtidig har jeg blitt veldig flink til å aktivisere meg det jeg klarer. Etter at jeg ble ufør har jeg blitt veldig bevisst på å holde meg i den lille akitivteten jeg klarer. I sykmeldings- og attføringsperiodene har jeg bare gått å ventet på "det som skal skje etterpå", og dermed hatt en tendens til å bli sittende og vente. Etter at jeg fikk stadfestet uføreperiode, har jeg skjønt at dette blir langvarig, og for at jeg ikke skal "flyge på veggen" (som vi sier på lænning) må jeg bare ta meg til noe. Blir en masse lette aktiviteter i hjemmet, samt en tur på biblioteket i ny og ned. Ned til Dokka for å shoppe en genser eller noe annet nytt til meg og Sara, bokkafé på Biblioteket (retter en stor takk til biblioteket som kan aktivisere meg leeenge på leting etter gode bøker).

Koret er også ekstremt viktig for meg. Det er en aktivitet jeg klarer å delta på hver eneste uke, i tillegg til at jeg selv føler, og også får tilbakemeldinger på at jeg mestrer (med tanke på sangstemme)... Utover høsten er jeg og Marianne med på kurset som jeg skrev om i et annet blogginnlegg, i tillegg tråler jeg aviser og nettet for å finne andre interessante aktiviteter å delta på; først er det bokkveld med Helene Uri og Linn T. Sunne på Klinkenberghaugen og senere i høst er det Bokbad og konsert med Jo Nesbø i Søndre Land. Gleder meg masse til det, og satser på tre signerte bøker til samlingen min:-)

Nå har jeg satt på en vaskemaskin og har også noe ferdig liggende fra helgen - noe maling blir det ikke på meg i dag (pusser opp stua, Jarle måtte bygge flere bokhyller til meg;-)). Men litt skal jeg da klare i dag også. Stemme må jeg også gjøre:-)

Ønsker alle lesere en god dag - dét skal jeg ha, selv om formen ikke er den beste...

Det har blitt høst...

...og hvor ble sommeren av? For meg har det regnet nå i to måneder, de finværsperiodene som har vært har ikke vært lange nok til at kroppen har merket noen positive endringer av det. Hadde tre finværsdager i Skottland, og nesten en uke etter at vi kom hjem. Ellers har vært rått og blåsint (det var et nytt ord jeg akkurat fant opp;-)). Vi hadde en uke i Danmark hele den lille familien vår, og der fikk vi faktisk også et fantastisk vær:-)

Ferietur 2009
Vi tre, Jarle, Sara og jeg hadde noen fantastiske dager i Danmark første uka i august. Vi pakket bilen og reiste til Borås første dagen, bare for å slippe å kjøre så himla langt i en tur. Sov over der, og reiste videre til Odense, hvor vi hadde booket rom på Kundsens Gaard i fire netter. Det er et fantastisk lite, koselig hotell midt i Odense og vi storkoste oss. Besøkte slottene Egeskov og Waldemar - heldigvis har Jarle og jeg klart å overføre interessen for slike til ting Sara, så hun koste seg minst like mye som oss:-)

Gode nyheter gjør ferien om mulig enda bedre
Siden jeg ble ufør i juli har jeg ventet på et svar på Waldemar Rode ang utbetaling av uføreforsikring jeg hadde gjennom jobben. Jeg trodde kanskje jeg kunne få utbetalt en ca 150 000 kroner på denne, siden dette er en jobbforsikring som alle får uansett. Torsdag i ferieuka plinger det inn en mail til meg fra Waldemar om at papirer sendes meg i posten denne dagen, slik at jeg skal få et svar. Siden jeg da ikke skal hjem på flere dager enda, ringer jeg mannen og spør om han kan informere meg over telefonen. Joda, det kan han - "322 000 blanke, norske kroner overføres til din konto i morgen", sier han! Eh - det var litt mer enn jeg hadde regnet med, og humøret steg betraktelig:-) Du kan si det slik at vi sparte ikke så mye på kronene de siste dagene på turen - faktisk ble turen utvidet med opptil flere dager:-) Sara og jeg hadde en liiiiiiten shoppingrunde i Borås, og kjøpte oss masse kule klær (og det var bare for rentene).

Joda, det kan høres ut som mye penger - og det er klart at det er det når man får en engangsutbetaling som dette - faktisk er det også bare halvparten av det jeg vil få, ny utbetaling skjer hvis uførheten min blir forlenget utover 2 år... Forsikringen gjelder for tapt arbeidsinntekt fram til pensjonsalder, og når man da tenker på at jeg er 30 år og skulle ha jobbet til jeg ble 67, ender vi på en månedsutbetaling på 1400 kroner! Dét er virkelig ikke mye... Men jeg er strålende fornøyd, jeg har uføretrygden min både fra NAV og Telenor Pensjonskasse, så vi klarer oss helt greit. Når vi da i tillegg fikk betalt gjelda vår (med unntak av huslånet, selvfølgelig), så har vi et godt utgangspunkt for videre livsførsel:-)

Hverdagen har kommet tilbake
Og med høsten kommer skolestart og hverdagslivets små gleder. Formen er elendig og har vært det lenge, men jeg er ukuelig optimist og klarer som oftest å glede meg over de dagene jeg har det helt greit. Skolestart har gått knirkefritt i år, Sara har startet i 6. klasse (å kjære vene, hvor blir tiden av?) og Jarle og jeg pusser opp stua. Jeg har rett og slett får så mange bøker nå, at vi ikke hadde plass til alle. Så da måtte Jarle bare sette i gang å bygge ny bokhylle til meg. Det medførte at vi oppdaget at det vi malte hvitt da vi pusset opp her sist, hadde blitt en smule gult, og måtte male tak, lister, karmer, dører osv osv. Så prosjektet ble endel større enn vi hadde tenkt. Men jammen meg blir det fint:-) Gleder meg til det blir ferdig, og jeg får igjen stua mi:-)

Jaja, her kom det da endelig en oppdatering - ofte skjer det ikke, men da har jeg i hvert fall mye å fortelle når det skjer:-)

Ønsker dere alle en flott høst, jeg selv skal gjøre så godt jeg kan:-)