tag:blogger.com,1999:blog-62278995712580927962024-03-13T15:58:57.262+01:00Ritas fibrolivRita Myrvang Berghttp://www.blogger.com/profile/17249185092898641110noreply@blogger.comBlogger53125tag:blogger.com,1999:blog-6227899571258092796.post-60373735998352083682010-10-15T11:40:00.002+02:002010-10-15T11:42:56.417+02:00Lesesirkel - oppdateringJoda, jeg ble da ikke alene i går. Dette er en lesesirkel arrangert at biblioteket. Her på Dokka er vi jo ikke vant til at tilfeldige arrangementer blir mye benyttet, men det ble tre stykker av oss i lesesirkelen. Vi besluttet at vi ønsket å fortsette vi tre, og holde lesesirkelen åpen med aventering i forkant av hvert møte - så håper vi at vi blir flere etterhvert:-)<br /><br />Nå skal vi lese:<br /><strong>Gjennom ordene - Marie Cardinal. </strong><br /><strong></strong><br />Neste møte:<br /><strong>11. november kl. 18.00 på Biblioteket.</strong>Rita Myrvang Berghttp://www.blogger.com/profile/17249185092898641110noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6227899571258092796.post-33330971628912697152010-10-14T14:54:00.000+02:002010-10-14T14:56:47.235+02:00LesesirkelI kveld skal jeg på biblioteket på et møte for en eventuell lesesirkel som skal startes her på Dokka. Jeg gleder meg, men er litt spent. Blant annet på hva slags folk (om noen) som kommer, og hva slags bøker det kan tenkes blir valgt ut i en slik lesesirkel - og ikke minst hvordan disse skal diskuteres etter at de er lest.<br /><br />Men jeg har bestandig hatt så lyst til å delta i en lesesirken, men jeg har ikke orket å organisere oppstart av en selv. Da er det ofte at man blir en leder, men alt ansvaret for følger med det og det klarer jeg ikke. Jeg har visst nok fra før. Så at dette blir startet opp av noen andre, og jeg bare kan være med som medlem gleder jeg meg til.<br /><br />Jeg kommer med en oppdatering om hvordan møte går og om jeg er medlem av en lesesirkel i morgen:-)<br /><br />:-)Rita Myrvang Berghttp://www.blogger.com/profile/17249185092898641110noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6227899571258092796.post-12513690826666247482010-10-09T00:32:00.001+02:002010-10-09T00:36:35.343+02:00HøstferieDenne uka har det vært høstferie og jeg skulle da i utgangspunktet ha slappet av. Men det ballet på seg med det ene etter det andre som måtte gjennomføres. Lørdag var det "duggurskaffe" på sykehjemmet i regi av Revmatikerforeninger, søndag fri - faktisk. Mandag hadde jeg styremøte for koret hjemme hos meg, etter en legetime på dagen. Kom hjem med en hel kortstokk med resepter, nå er jeg på stadiet hvor jeg får medisiner mot bivirkninger av andre medisiner jeg bruker - det er moro liksom.<br /><br />Tirsdag var det en ekstra korøvelse, fordi damekoret skulle ha konsert på torsdag. Onsdag - wow, fri:-)<br /><br />Torsdag reiste en del av damene i Nordsinni Blandede Kor til Gjøvik og konsert i Marialogen. Det fikk da sånn passe, men det var ikke vår skyld. Vi fikk "tildelt" et piano som var stemt opp, slik at når tonene ble gitt, var disse noen helt andre enn det som egentlig var riktig - derfor ble det en så som så opplevelse. Men vi fikk tatt oss fint inn igjen. Åsså vi som egentlig er så fryktelig flinke som profesjonelle i slike anledninger. Men der ser man hvordan det kan gå når ting utenfor ens egen kontroll svikter.<br /><br />Fredag fri igjen og nå er det helg. Jarle har laget hjemmelaget pizza i kveld og vi har kost oss med det og Gullrekka. Fredag er en herlig dag. Helga står totalt uten planer, og det trenger jeg virkelig nå. Jeg må SOVE MASSE!!!<br /><br />Vi snakkes, god natt.Rita Myrvang Berghttp://www.blogger.com/profile/17249185092898641110noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6227899571258092796.post-61622964318836560762010-09-27T12:08:00.003+02:002010-09-27T12:10:49.595+02:00Fra biblioteket 27. septemberDe bøkene jeg nå har liggende på vent fra biblioteket, klar til lesing (helst alle på én gang) er:<br /><br />Heksene i Salem Falls av Jodi Picoult<br />Terningmannen av Luke Rhinehart<br />Dama som gikk på dører av Roddy Doyle<br />Paule Spencer av Roddy Doyle (fortsettelsen på forrige).<br /><br />Har nå gjort unna Sukkerdøden av Unni Lindell, som jeg har ventet på å få i hus, den fikk jeg i bursdagsgave av min snille mann og datter:-) Trodde jeg skulle ta den på veldig kort tid, men siden det var korseminar denne helgen tok det litt lenger tid enn forventet.<br /><br />Jeg starter nå opp med Salem Falls-boka - den har egentlig ligget på vent for lenge, og jeg må faktisk forlenge låneperioden på den... Har hele tiden fått nye bøker i huset som har rykket forbi den i køen.<br /><br />God lesehøst:-)Rita Myrvang Berghttp://www.blogger.com/profile/17249185092898641110noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6227899571258092796.post-84661911909228735252010-04-27T11:25:00.002+02:002010-04-27T11:30:45.340+02:00Utmattelse+smerter=funker ikkeDenne kombinasjonen fungerer rett og slett ikke. Siden Jarle har kveldsvakt i dag, tok han ansvaret for Sara i dag tidlig, slik at jeg kunne sove litt lenger enn vanlig. Er kjempetrøtt og utmattet, men hva skjer? Joda, jeg får sove til halv ti, men da er jo kroppen fullstendig ødelagt. Dette er jo kjempefrustrerende, da jeg så sårt trenger ekstra søvn - men må da betale for det med enda mer smerter. Forsøkte dusjen da jeg kom meg opp av senga, og ble så sliten av det at jeg ikke orket å kle på meg engang etterpå. Så da sulla jeg rundt i morgenkåpe med håndkle på hodet. Men overfølsomheten lenge leve; det gjorde vondt i ha det håndkleet på hodet. Panna ble vondt, og nakken ble vondt på grunn av den enorme vekten (jada, bare et håndkle) jeg hadde på hodet...<br /><br />Så da sitter jeg her da, rein - påkledd - utmattet - smertefull. Jeg får forsøke å ta det med ro mesteparten av dagen, for på kor SKAL jeg i kveld... Det er den aktiviteten som gjør at jeg får et aldri så lite påfyll av energi og positive tanker:-)Rita Myrvang Berghttp://www.blogger.com/profile/17249185092898641110noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6227899571258092796.post-11891157993867665332010-04-25T13:45:00.001+02:002010-04-25T13:48:16.593+02:00Det er egentlig ingen god helt...Dagen i går var er mareritt. Sterke, sterke smerter og dermed holder heller ikke hodet følge. Jeg forsøkte å legge med på sofaen å se film, men jeg klarte rett og slett ikke å følge med i handlingen, eller lese teksten fort nok. Så da la jeg meg bare i et forsøk på å sove. Fikk heller ikke sove noe særlig pga. smertene, men jeg dormet et par timer. Var ikke noe bedre etterpå, men fikk i meg litt mat (som Jarle laget) og leste litt. Med ei bok kan jeg i hvert fall lese i mitt eget tempo, og jeg får da noe å gjøre enn bare å ligge å se i taket.<br /><br />Tok et vinglass på kvelden i går, siden det tross alt var lørdag. Sovet med boka i fanget, så da la jeg meg i senga. Har sover i natt, men ikke spesielt godt. Våknet med smerter i skuldre og nakke samt beina... Har klart å dusje i dag da, siden vi skal på Kulturskolekonsert i kveld må jeg tross alt prøve å se litt presentabel ut. Men jeg blir så sliten av det... Blir endel kjøring fram og tilbake i dag, så jeg må si jeg gleder meg til konserten er over og jeg kommer hjem igjen.Rita Myrvang Berghttp://www.blogger.com/profile/17249185092898641110noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6227899571258092796.post-65274355719279775662010-04-24T12:07:00.003+02:002010-04-24T12:13:21.846+02:00Helg er deilig...Dagen i går gikk da med sine langsomme museskritt - hadde mye smerter og måtte sove et par timer på dagen. Da jeg våknet igjen hadde den ene hånda mi sprukket på tre steder og jeg hadde blødd. Dette hudproblemet er det ingen som har klart å gi meg noen forklaring på, annet enn at jeg reagerer på temperaturforskjeller... Men det kan virke som om det henger sammen med formen ellers. Merkelig fenomen egentlig, og ganske å plagsomt også, da jeg blir veldig sår og det begynner å blø nesten helt uten videre.<br /><br />Tok meg den frihet å drikke et par glass med vin i går kveld, det synes jeg er veldig godt fordi jeg slapper så av i kroppen av det. Men jeg må holde meg til de to glassene, hvis jeg går over blir det mer vondt... Så det er en balansegang det også som alt annet.<br /><br />Sov greit i natt, mye smerter men jeg klarte å unngå oppvåkningene. Problemet jeg har med søvnen er at jeg ikke har den dype, restituerende søvnen - jeg ligger liksom bare i overflaten og dormer. Og det blir det ikke noe ordenlig hvile av... Men når klokka blir 10 har jeg ligget mer enn lenge nok i senga, og kroppen krever å få komme seg opp. Så er det innpå med medisiner og kaffe og tenke at denne dagen blir sikkert ikke så lang som gårdagen... Men den gjør jo det, og da må jeg bare finne de tingene jeg klarer for å få tiden til å gå...<br /><br />Nå ser jeg det ble mye negativt her, og det speiler vel ikke akkurat overskriften. Poenget med den er at i helgene har jo Jarle fri, og kan ta seg av de hverdagslige plikter slik at jeg kan styre dagen som det passer kroppen. Det er en virkelig befrielse for "slike som oss"...<br /><br />God helg alle sammen - blogges.Rita Myrvang Berghttp://www.blogger.com/profile/17249185092898641110noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6227899571258092796.post-18024023975575267172010-04-23T09:39:00.002+02:002010-04-23T09:43:51.534+02:0023. aprilDet er verdens bokdag i dag:-) Den skal jo jeg feire, men lurer litt på hvordan:-) Jeg mener, hvordan skal jeg kunne klare å lese mer enn jeg allerede gjør? Men jeg har sendt et hint til Jarle da, om at tradisjonelt feires bokdagen ved å gi bort en bok og en rose til en man er glad i, så får vi se om jeg får utvidet boksamlingen min i dag:-)<br /><br />Ellers så er det jo fredag, og jeg sattt akkurat her å tenkte på at selv om jeg tross alt bare er hjemme nå, så er det noe eget med denne fredagsfølelsen likevel. Når jeg har kjørt Sara på skolen og kommer hjem føler jeg en helt egen ro i kroppen, slapper av og vet at vi kan ta det litt med ro et par dager framover. Deilig at jeg klarer å holde på den følelsen da, slik at det tross alt blir litt forskjell mellom hverdag og helg.<br /><br />I går fikk jeg vasket det meste av klær, de henger nå på tørkestativet så får vi se når jeg klarer å rydde dem bort. Heldigvis må de tross alt tørke først, så jeg slipper å tenke på dem i dag. Må bare putte en ladning i tørketrommelen om en stund... Ellers var gårsdagen temmelig slapp grunnet smerter og utmattelse, tok med meg Sara på kinarestauranten etter skolen for Jarle hadde kveldsvakt og jeg var ikke helt i stand til å lage noen middag i går. Når vi kom hjem sov jeg litt på sofaen - eller sov og sov - jeg lå apatisk på sofaen en times tid i hvert fall...<br /><br />I natt har jeg ligget på en eller annen merkelig måte, så jeg har innmari vondt i nakken og skuldrene, men jeg kommer nok igjennom denne dagen også...<br /><br />Til slutt: GRATULERER MED DAGEN ALLE BOKELSKERE:-)))<br /><br />blogges...Rita Myrvang Berghttp://www.blogger.com/profile/17249185092898641110noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6227899571258092796.post-20762362051391016462010-04-22T11:44:00.000+02:002010-04-22T11:47:47.236+02:0022. aprilJoda, det hangler og går - er på stadiet hvor jeg må sove om dagen igjen, men prøver å holde meg på maks 1 time. Det går greit, selv om jeg ligger mye lenger. Kroppen hangler nå, har smerter og teller timer mellom hver gang jeg kan ta smertestillende, men det funker. Jeg styrer dagen min mer eller mindre selv, men har jo skolebarn som skal bringes og hentes. Av og til er det bare et ork å ut denne turen, men det er noe med at jeg nok trenger å bli tvunget ut også... Så egentlig er det vel bra... Bare synd at det som regel er på den tiden søvnen virkelig krever sin oppmerksomhet, og da går det jo ikke.<br /><br />Jeg driver og vasker klær i dag, det er en aktivitet som fungerer mer eller mindre ok til enhver tid. Da jeg setter på en vaskemaskin, så er det som regel en time eller to før jeg trenger å gjøre noe mer med den. Det største problemet med det, er å legge sammen klærne etterpå - det krever en del armbevegelser som jeg ofte ikke klarer. Men da er det deilig å ha en mann som kan ta det litt senere:-)<br /><br />Blogges.Rita Myrvang Berghttp://www.blogger.com/profile/17249185092898641110noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6227899571258092796.post-41220169180532734012010-04-21T10:56:00.002+02:002010-04-21T11:26:49.833+02:00Å arbeide med en revmatisk sykdom<em>I Revmatikeren 2:10 kan vi lese et essay skrevet av <strong>Peter Andre Jensen</strong>. Jeg har fått tillatelse av forfatteren til å gjengi dette på min blogg, da jeg synes dette var veldig godt skrevet og det beskriver vår hverdag så veldig godt. Les mer fra forfatteren på <a href="http://www.giktbloggen.no/?p=371">www.giktbloggen.no/?p=371</a></em><br /><em></em><br /><strong>Å arbeide med en revmatisk sykdom - mitt hverdagsliv.</strong><br />Jeg har aldri hatt en fridag. Jeg har aldri gått hjem fra jobb før tiden. Jeg har aldri hatt en lunsjpause. Aldri har jeg vært sykmeldgt. Aldri har jeg fått en påskjønnelse for mitt harde arbeid. For hvem skulle gitt meg det? Jeg har jo ingen sjef. Ingen kollegaer. Ingen som jobber sammen med meg. Ingen som kan støtte meg i løpet av min arbeidsdag. En arbeidsdag som aldri vil få en ende.<br /><br />Eller en start.<br /><br />Eller jo. Min arbeidsdag starter hver dag, hele uken, alle uker, hele året, alle år, rundt klokken 09.30. Den starter i sengen. Der jeg ligger og tenker at min arbeidsdag allerede har startet, uten at jeg på noen måte kan gjøre noe med akkurat dét. En halv time senere er jeg en halv time ut i min arbeidsdag. Da er tennene pusset og medisinene skylt ned med et glass vann. Kanskje har jeg rukket å sette på kaffen. Kanskje har jeg rukket å legge med på sofaen. Ikke for å se på fjernsynet. Men for å jobbe.<br /><br />Så der ligger jeg. Rett ut og jobber. Og jeg tenker at hvis noen hadde sett meg der jeg ligger og jobber, så hadde de antakelig tenkt at jeg bare ligger og drar meg. Det er noe eget irriterende med menn som bare ligger rett ut på en sofa. Kvinner kan bli gale av synet. I ekstreme situasjoner kan kvinner finne på litt av hvert. Man vet jo aldri. Så jeg pleier å late som om jeg leser avisen. Men jeg ligger ikke bare der å later meg. Jeg jobber.<br /><br />Bare noen minutter til nå. Så klarer jeg å gå. For å hente kaffen.<br /><br />På vinteren kan starten på min arbeidsdag være ekstra utfordrende. Jeg er svært skjør og veldig redd for å gli på isen. Verre er det dog at jeg må måke snø. Snømåking kan være litt av en utfordring. Jeg tenker at hvis noen ser meg der jeg måker snø, med et ganglag som hentet rett ut fra "Brokeback Mountain", så ville de sikkert ha fått seg en god latter. Jeg tenker at det ville vært bra. Arbeidsdagen blir så mye lettere hvis man har det hyggelig på jobben.<br /><br />Fire timer ut i min arbeidsdag er det fire timer ut i min arbeidsdag.<br /><br />Min kone ringer. Hun vil vite hva vi skal ha til middag. Som vanlig har jeg ingen gode forslag. Jeg tenker at jeg ikke har tid til å tenke på sånt. Er jo opptatt. På jobb, du vet. Min kone foreslår som vanlig fisk til middag. Hun forteller meg at fisk er sunt. Jeg pleier å høre på min kone. Hun pleier å vite hva hun snakker om.<br /><br />Jeg kjører på butikken for å handle. Min favorittbutikk kan blant annet skilte med en svært forlokkende varmdisk fylt med de herligste retter. Jeg tenker at jeg er heldig som får lov til å oppsøke slike insirerende steder i min jobb. Det skal heller ikke underslås at parkeringsmulighetene utenfor min favorittbutikk er svært gode. Parkeringsplassen er i det hele tatt veldig flat, med god plass til inn- og utstigning. Jeg tenker at mange butikker kunne hatt noe å lære av min favorittbutikk. Jeg har et skarpt øye for parkeringsmuligheter. Det hører med til jobben, kan du si.<br /><br />Likevel har jeg ikke tid til å ta inn den inspirerende atmosfæren for lenge, for jeg er på jobb og har strengt tatt ikke tid til å tulle.<br /><br />Vel tilbake i min beskjedne bolig tvinger min kone meg til å ta oppvasken. Jeg tenker at en arbeidsdag består av mange ulike utfordringer, og oppvasken er utvilsomt blant de aller tøffeste. Ikke fordi vannet er så varmt eller fordi koppene er så skitne, men fordi selve oppvaskbenken er så lav, slik at jeg må holde en krokete stilling under hele vaskejobben. Det tar på, men ingen jobb uten offer, så jeg biter tenna sammen og lar det stå til.<br /><br />Det varme vannet gjør hendene litt mykere. Det er litt godt. Jeg tenker at hvis jeg hadde jobbet med Artrose, så hadde oppvasken vært en fryd å ta. De som jobber med Artrose pleier å fortelle hvor godt varme gjør. Leddene blir liksom litt bedre. Jeg misunner dem litt, de som jobber med Artrose, men tenker i mitt stille sinn at de sikkert har en minst like tøff jobb som den jeg har. De har jo heller ingen sjef. Eller noen kolleger. Eller noen fridager. Nei, de har jo ikke engang et eneste lite friminutt der de kan trekke pusten. Sånn sett er vi ganske like, vi som jobber med Revmatisme. Vi har liksom aldri fri.<br /><br />Åtte timer ut i min arbeidsdag er det åtte timer ut i min arbeidsdag.<br /><br />Jeg tenker tilbake på den gangen jeg fikk noen minutter fri fra min Leddgikt. Det var en vakker høstdag for mange år siden. Jeg våknet opp med et kutt i pannen etter å ha svimt av og tatt med meg en av mammas blomsterpotter, og jeg husker at jeg tenkte at nærmere naturen enn dette kommer jeg nok aldri. Det gjør godt å drømme seg tilbake til disse friminuttene.<br /><br />Jeg tenker at det er mye lettere å rive noe ned enn å bygge noe opp, i det jeg river av meg sokkene og gjør meg klar til å pusse tennene. Kveldsstellet er en ganske sentral del av min jobb, og kan enkelte arbeidsdager være ganske utfordrende. Tenner skal pusses, medisiner skal svelges. Jeg tenker at det er viktig, særlig i disse tider med finanskrise og alt, at hver enkelt av oss gjør det vi kan for å være så effektive som mulig. Så jeg skyller ned mine 14 tabletter i én og samme jafs, og tenker at jeg gjør da mitt for fortsatt stabil sysselsetting i dette landet.<br /><br />Ti timer ut i min arbeidsdag er det ti timer ut i min arbeidsdag.<br /><br />Hoder ligger på åuta. Dette er et kritisk øyeblikk i løpet av min arbeidsdag. Viktige avgjørelser skal tas. Hvilken bok skal jeg lese på sengen? Hvilken vei skal hodet peke? Dette siste er et særdeles viktig valg, for det er ingen vei tilbake etter at valget er tatt. En nakke stivner jo så raskt. Jeg har riktignok hørt om profesjonelle revmatikere som har klart å snu seg to ganger i senga, men jeg tenker at de driver på et nivå jeg aldri vil klare å komme opp på. Eller hvem vet? Jeg er jo bare i starten av min karriere. Kanskje jeg én dag langt der framme vil klare å snu meg i senga?<br /><br />Jeg drømmer om akkurat dét i det jeg lukker øynene. Ikke fordi arbeidsdagen er over, for det er den jo ikke - men jeg må hvile litt nå. For i morgen er det atter en ny arbeidsdag som aldri vil ende.Rita Myrvang Berghttp://www.blogger.com/profile/17249185092898641110noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6227899571258092796.post-57309594828731533392010-04-20T11:12:00.002+02:002010-04-20T11:17:17.298+02:00Vår i luftaJeg er ekstremt dårlig til denne blogginga - det blir som alle gangene jeg har bestemt meg for å skrive dagbok. Jeg er flink en stund, men så dabber det sakte men sikkert av.<br /><br />Men så er det noe med hva i all verden jeg skal oppdatere denne bloggen med da... Hva består livet mitt av, liksom? Det blir på en måte det samme dag ut og dag inn, og det er begrenset hvor interessant det er for dere å lese: "I dag klarte jeg å gå en tur selv om jeg hadde dusjet på morgenen"... Kanskje ikke det mest spennende, men på den annen side så er jo litt av hensikten bak denne bloggen at dere skal kunne se hvordan hverdagen arter seg for "slike som meg". Men jeg skal i alle fall prøve å være litt flinkere framover.<br /><br />Vinteren har vært lang, kald og mørk. Dette har jeg merket både på kroppen og i sinnet. Samtidig synes jeg det har gått veldig bra psykisk, til tross for alle utfordringene en vinter er for oss revmatikere.<br /><br />I vinter ble jeg valgt til leder i Revmatikerforeningen her i Nordre Land - det synes jeg var veldig ok, da jeg faktisk har noe nyttig å gjøre og arbeidsmengden er ikke overkommelig. Jeg kan gjøre det når jeg har ork og overskudd, ellers kan jeg vente litt.<br /><br />Koret går sin vante gang og er fortsatt noe av det viktigste jeg gjør av sosiale ting. Jeg leser en hel masse bøker fortsatt og det er det som får tankene til å flyte av gårde og hjelper meg til å fokusere på andre ting enn smerter og utmattelse.<br /><br />...så nå har jeg i hvert fall startet opp igjen med å skrive litt - så får vi se om jeg klarer å holde mitt løfte om å være litt mer aktiv her...Rita Myrvang Berghttp://www.blogger.com/profile/17249185092898641110noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6227899571258092796.post-82215132500397088592009-11-08T22:52:00.002+01:002009-11-08T23:04:18.955+01:00Uførelivets gleder og sorgerJeg har de siste dagene obsertvert (og tildels kommentert) diverse blogger og forum som skriver om uførelivets verden. Det blir ofte hissige diskusjoner når slike ting tas opp, og det er mange ømme tær der ute og det er også mennesker som tror de vet alt.<br /><br />For det første er det viktig å presiserte (og ikke minst huske) at "syke" eller "uføre" ikke er en homogen gruppe - det finnes like mange forskjellige individer innen disse gruppene som det gjør i alle grupper i samfunnet ellers. Jeg kan ikke fortelle hvordan en annen person med FM har det, selvfølgelig kan jeg si noe om hovedtrekkene ved sykdommen, men hvordan dette føles rent personlig har jeg ingen bakgrunn for å uttale meg noe om.<br /><br />For det andre er det viktig å ikke overføre sine egne erfaringer og følelser til andre.<br /><br />Mine personlige følelser omkring dette med å bli ufør er litt delt. Jeg er glad og lettet for at jeg fikk vedtaket på nåværende tidspunkt. Kroppen min orket rett og slett ikke mer, jeg klarte ikke engang å stille på jobb under forutsetning av at jeg kunne komme og gå som jeg ville, og utføre de arbeidsoppgavene jeg til enhver tid klarte. Da sier det seg selv at jeg nå ikke kan fokusere på å komme meg i jobb. Så er da spørsmålet: Hva nå? Det er viktig å fylle hverdagen med noe meningsfylt. Men når kroppen ikke er med på dette, og en ikke klarer å gjøre det en har lyst til er dette en stor utfordring. For meg er redningen bøker, internett og TV/Film. Og ikke minst koret. Men jeg blir jo ganske hemmet i min sosiale omgang - fra å jobbe på et sted med 300 kolleger, har jeg endt opp med å nesten bare ha omgang med nærmeste familie 6 dager i uken... Det er trist!!<br /><br />Noen kommenterte i en av bloggene at man skal godta og innfinne seg med at man er ufør - og til en viss grad er jeg enig i dette, men bare til en VISS grad. Den dagen jeg setter meg ned og bestemmer meg for at det er ufør jeg er og skal være - da har jeg gitt opp! Og det er ikke noe alternativ for meg. Jeg har et klart mål om at jeg på et tidspunkt skal ut i arbeidslivet igjen. Jeg skal ikke på noe tidspunkt "bli ufør". Det er ikke meg, og det er ikke det ønsket jeg har i livet. Jeg skal bli friskere. Jeg er realistisk, og skjønner at noen 100% stilling nok aldri vil bli aktuelt igjen, men noe må jeg da på et tidspunkt klare? LITT??<br /><br />Så nei - jeg ER IKKE UFØR - jeg har bare en liten pause hvor jeg kan fokusere på meg selv og min helse - jeg skal finne verktøy og metoder for å få hverdagen til å henge sammen, så skal jeg utvikle dette og styrke kroppen min til å klare mer og mer - så skal jeg på skolebenken igjen og utdanne meg til (religions)historiker - og JOBBE! JA! Det skal jeg - det er mitt mål, og det er faktisk det som gjør at jeg er i stand til å se framover og ikke gi opp, sette meg ned og motta trygd resten av livet:-)<br /><br />Ønsker alle en god natt...Rita Myrvang Berghttp://www.blogger.com/profile/17249185092898641110noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6227899571258092796.post-73160911506487030172009-10-05T10:01:00.003+02:002009-10-05T10:12:10.316+02:0040+40Ja, denne helga har det virkelig gått for seg. Jarle og Ove har begge fylt 40 år i løpet av september, og det måtte jo feires med brask og bram:-)<br /><br />Klinkenberghaugen var leid, kokk bestilt og band booket. Og for en fantastisk kveld det ble! Vi startet med Champagne til velkomstdrink, for vi satte oss til middagsbordet.<br /><br /><strong>Forrett:</strong> Scampi med salat og pesto og hvitløksbrød.<br /><strong>Hovedrett</strong>: Biff av indrefilét med bearnaise, ovnsbakte mandelpoteterog grønnsaker og grillet tomat.<br /><strong>Dessert</strong>: Pannacotta med høstens friske bær.<br /><br />En stor takk skal rettes til kokken Günter for fantastisk mat:-)<br /><br />Alle disse rettene ble selvfølgelig fulgt av passende viner.<br /><br />Det tok jo sin tid å få i seg all denne maten, i tillegg ble det jo litt taler til jubilatene, men litt utpå rigget KGB opp utstyret sitt og rocket i vei. Det var de slett ikke alene om, det tror jeg alle gjestene gjorde også. På et tidspunkt kom jeg inn etter å ha vært ute en tur, og ble litt skuffet over at så mange hadde valgt å reise igjen allerede for det var jo nesten tomt ved bordene. Men det var ingen som hadde reist, neida - alle stod å rocket på dansegulvet. Det var virkelig noe for enhver der, for alle aldre fra 16 til 60 var representert der ute:-)<br /><br />Har fått masse gode tilbakemeldinger om festen, og det viktigste av alt: De to æresgjestene er begge storfornøyde!<br /><br />Det så jo ut som et bombet (ett eller annet) da vi kom opp igjen på søndag, men jeg tror Klinkenberghaugen er klar til å ta imot nye gjester igjen nå:-)<br /><br />Konklusjon: Både gubben og jeg hadde en forholdsvis rolig dag i går, gubben mer rolig enn meg - men det er vel et bevis på at man har hatt det moro kvelden før:-)<br /><br />Tusen takk til alle involverte som var med på å gjøre denne kvelden så fantastisk:-)Rita Myrvang Berghttp://www.blogger.com/profile/17249185092898641110noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6227899571258092796.post-11845807044314512072009-09-22T13:07:00.002+02:002009-09-22T13:10:19.223+02:0031 år...Hadde bursdag i går, og ble 31 år. Reine ungjenta jo;-) Feiret ikke dagen noe særlig, det ramlet inn med hilsninger på Facebook og mail, fikk roser av Jarle og ring av Sara (akkurat slik jeg hadde ønsket meg, gitt). Marianne var også innom en tur på bursdagskaffe, og vi hadde to koselige timer med slarving:-) Det er deilig det!<br /><br />Bøkene kom på plass i bokhylla i går, det er igjen litt småpirk - jeg skal male noen karmer og lister i dag, men det ser jammen meg ut til at vi blir ferdige til vi skal feire bursdagene våre til helga:-)<br /><br />Ellers er det tirsdag, og da gleder jeg meg som vanlig til korøvelse - men jeg er fortsatt veldig usikker på den siste satsen til hr. Mendelssohn - men kanskje jeg får overtalt Vidar til å ta en liten ekstraservice på den i dag, synes liksom jeg skal ha den til å sitte snart.Rita Myrvang Berghttp://www.blogger.com/profile/17249185092898641110noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6227899571258092796.post-4904359914583240592009-09-16T12:26:00.001+02:002009-09-16T12:27:21.220+02:00Så var man tenor også:-)Etter korøvelsen i går har jeg plutselig blitt mann(!) Hehe, neida - men jeg skal være med å synge tenorstemmen på mannskorsatsen, og det får man jo bare ta som en utfordring. Det var veldig deilig å synge i det toneleiet, men jeg trives best som alt da:-)<br /><br />Men - da blir det jo enda mer å øve på da, som om jeg ikke hadde nok fra før. Men - så har jeg tid til det da...Rita Myrvang Berghttp://www.blogger.com/profile/17249185092898641110noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6227899571258092796.post-88110216950972657942009-09-14T09:16:00.002+02:002009-09-14T09:25:05.652+02:00Kaffe og morfin til frokost...Dette er én av de dagene, eller det vil si - det har vært mange slike dager nå. Jeg begynner å bli skikkelig sliten av det, smertene er intense - men utmattelsen er tross alt ikke så overveldende. Det kan virke som om de to hovedtilstandene veksler, utmattelse og smertehelvete kommer sjelden samtidig. De avløser hverandre, men det ender jo opp med at jeg aldri er bra da. Når smertene slipper taket, så er det utmattelsen som tar over. Men kanskje er det logisk, mange dager med intense smerter gjør noe med kroppen og jeg blir sliten av det... Og slik går no dagan!<br /><br />Samtidig har jeg blitt veldig flink til å aktivisere meg det jeg klarer. Etter at jeg ble ufør har jeg blitt veldig bevisst på å holde meg i den lille akitivteten jeg klarer. I sykmeldings- og attføringsperiodene har jeg bare gått å ventet på "det som skal skje etterpå", og dermed hatt en tendens til å bli sittende og vente. Etter at jeg fikk stadfestet uføreperiode, har jeg skjønt at dette blir langvarig, og for at jeg ikke skal "flyge på veggen" (som vi sier på lænning) må jeg bare ta meg til noe. Blir en masse lette aktiviteter i hjemmet, samt en tur på biblioteket i ny og ned. Ned til Dokka for å shoppe en genser eller noe annet nytt til meg og Sara, bokkafé på Biblioteket (retter en stor takk til biblioteket som kan aktivisere meg leeenge på leting etter gode bøker).<br /><br />Koret er også ekstremt viktig for meg. Det er en aktivitet jeg klarer å delta på hver eneste uke, i tillegg til at jeg selv føler, og også får tilbakemeldinger på at jeg mestrer (med tanke på sangstemme)... Utover høsten er jeg og Marianne med på kurset som jeg skrev om i et annet blogginnlegg, i tillegg tråler jeg aviser og nettet for å finne andre interessante aktiviteter å delta på; først er det bokkveld med Helene Uri og Linn T. Sunne på Klinkenberghaugen og senere i høst er det Bokbad og konsert med Jo Nesbø i Søndre Land. Gleder meg masse til det, og satser på tre signerte bøker til samlingen min:-)<br /><br />Nå har jeg satt på en vaskemaskin og har også noe ferdig liggende fra helgen - noe maling blir det ikke på meg i dag (pusser opp stua, Jarle måtte bygge flere bokhyller til meg;-)). Men litt skal jeg da klare i dag også. Stemme må jeg også gjøre:-)<br /><br />Ønsker alle lesere en god dag - dét skal jeg ha, selv om formen ikke er den beste...Rita Myrvang Berghttp://www.blogger.com/profile/17249185092898641110noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6227899571258092796.post-64283941320054478182009-09-13T12:53:00.005+02:002009-09-14T09:15:45.271+02:00Det har blitt høst......og hvor ble sommeren av? For meg har det regnet nå i to måneder, de finværsperiodene som har vært har ikke vært lange nok til at kroppen har merket noen positive endringer av det. Hadde tre finværsdager i Skottland, og nesten en uke etter at vi kom hjem. Ellers har vært rått og blåsint (det var et nytt ord jeg akkurat fant opp;-)). Vi hadde en uke i Danmark hele den lille familien vår, og der fikk vi faktisk også et fantastisk vær:-)<br /><br /><strong><em><span style="font-size:130%;">Ferietur 2009</span></em></strong><br />Vi tre, Jarle, Sara og jeg hadde noen fantastiske dager i Danmark første uka i august. Vi pakket bilen og reiste til Borås første dagen, bare for å slippe å kjøre så himla langt i en tur. Sov over der, og reiste videre til Odense, hvor vi hadde booket rom på Kundsens Gaard i fire netter. Det er et fantastisk lite, koselig hotell midt i Odense og vi storkoste oss. Besøkte slottene Egeskov og Waldemar - heldigvis har Jarle og jeg klart å overføre interessen for slike til ting Sara, så hun koste seg minst like mye som oss:-)<br /><br /><strong><em><span style="font-size:130%;">Gode nyheter gjør ferien om mulig enda bedre</span></em></strong><br />Siden jeg ble ufør i juli har jeg ventet på et svar på Waldemar Rode ang utbetaling av uføreforsikring jeg hadde gjennom jobben. Jeg trodde kanskje jeg kunne få utbetalt en ca 150 000 kroner på denne, siden dette er en jobbforsikring som alle får uansett. Torsdag i ferieuka plinger det inn en mail til meg fra Waldemar om at papirer sendes meg i posten denne dagen, slik at jeg skal få et svar. Siden jeg da ikke skal hjem på flere dager enda, ringer jeg mannen og spør om han kan informere meg over telefonen. Joda, det kan han - "322 000 blanke, norske kroner overføres til din konto i morgen", sier han! Eh - det var litt mer enn jeg hadde regnet med, og humøret steg betraktelig:-) Du kan si det slik at vi sparte ikke så mye på kronene de siste dagene på turen - faktisk ble turen utvidet med opptil flere dager:-) Sara og jeg hadde en liiiiiiten shoppingrunde i Borås, og kjøpte oss masse kule klær (og det var bare for rentene).<br /><br />Joda, det kan høres ut som mye penger - og det er klart at det er det når man får en engangsutbetaling som dette - faktisk er det også bare halvparten av det jeg vil få, ny utbetaling skjer hvis uførheten min blir forlenget utover 2 år... Forsikringen gjelder for tapt arbeidsinntekt fram til pensjonsalder, og når man da tenker på at jeg er 30 år og skulle ha jobbet til jeg ble 67, ender vi på en månedsutbetaling på 1400 kroner! Dét er virkelig ikke mye... Men jeg er strålende fornøyd, jeg har uføretrygden min både fra NAV og Telenor Pensjonskasse, så vi klarer oss helt greit. Når vi da i tillegg fikk betalt gjelda vår (med unntak av huslånet, selvfølgelig), så har vi et godt utgangspunkt for videre livsførsel:-)<br /><br /><span style="font-size:130%;"><strong><em>Hverdagen har kommet tilbake</em></strong></span><br />Og med høsten kommer skolestart og hverdagslivets små gleder. Formen er elendig og har vært det lenge, men jeg er ukuelig optimist og klarer som oftest å glede meg over de dagene jeg har det helt greit. Skolestart har gått knirkefritt i år, Sara har startet i 6. klasse (å kjære vene, hvor blir tiden av?) og Jarle og jeg pusser opp stua. Jeg har rett og slett får så mange bøker nå, at vi ikke hadde plass til alle. Så da måtte Jarle bare sette i gang å bygge ny bokhylle til meg. Det medførte at vi oppdaget at det vi malte hvitt da vi pusset opp her sist, hadde blitt en smule gult, og måtte male tak, lister, karmer, dører osv osv. Så prosjektet ble endel større enn vi hadde tenkt. Men jammen meg blir det fint:-) Gleder meg til det blir ferdig, og jeg får igjen stua mi:-)<br /><br />Jaja, her kom det da endelig en oppdatering - ofte skjer det ikke, men da har jeg i hvert fall mye å fortelle når det skjer:-)<br /><br />Ønsker dere alle en flott høst, jeg selv skal gjøre så godt jeg kan:-)Rita Myrvang Berghttp://www.blogger.com/profile/17249185092898641110noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6227899571258092796.post-16794010326499077542009-07-29T17:44:00.003+02:002009-07-29T17:46:49.871+02:00Kurs til høstenMarianne og jeg skal på kurs til høsten - det gleder jeg meg til, både fordi det er greit å få litt input, samtidig skal det bli godt å komme seg ut litt.<br /><br /><strong>Nordre- og Søndre Land revmatikerforening arrangerer i samarbeid med selvhjelpskurset "Kan du - kan jeg!". </strong>Dette er et selvhjelpskurs for mennesker med revmatisk sykdom, fibromyalgi eller andre muskel/skjelettproblemer. Kurset er utarbeidet av Norsk Revmatikerforbund, og har en varighet på 21 timer fordelt på 7 ganger med samling hver 14. dag.<br />Målet er: Å skape en bedre livskvalitet - Øke og bedre innhold i egen hverdag - Bidra til økt tiltro til egne muligheter.Rita Myrvang Berghttp://www.blogger.com/profile/17249185092898641110noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6227899571258092796.post-27400274886486782832009-07-10T17:13:00.002+02:002009-07-10T17:18:07.242+02:00Sommerferie og SkottlandturJeg er bare helt elendig til å oppdatere denne bloggen min - men da er det i hvert fall litt å fortelle om når jeg først skriver:-)<br /><br /><strong>Skottlandtur</strong><br />Skottland-turen er vel overstått. Det var virkelig en opplevelse for livet, både sangmessig og ikke minst bare å reise rundt i landet. Flott arkitektur og natur. Konsertopplevelsene var også store, bl.a. da vi sang i St. Giles Cathedral og på Edinburgh Castle (hvor jeg forøvrig sang solo:-), det vil jeg leve lenge på:-)... Forøvrig har jeg lagt ut bilder på Facebook, så de som har mulighet til det, kan sjekke de...<br /><br /><strong>Hverdagen</strong><br />Nå er det jo skoleferie, så dagene er nå ikke så stressende. Slipper å stå opp så himla tidlig om morgenen, og kan ha lange, sløve morgener. Det synes både Sara og jeg er deilig og vi storkoser oss.<br /><br />Fikk dessuten brev fra Telenor Pensjonskasse i går, med beskjed om de i tillegg til TU, utbetaler 4200 kroner pr måned (brutto) til meg, og det kommer virkelig godt med.<br /><br />Jeg har nå gått til anskaffelse av bil, da jeg ikke lenger er i stand til å gå spesielt langt og jammen ble det enklere gitt - nå får jeg til og med kommet meg litt lenger enn til Dokka sentrum:-)<br /><br />Jaja, kort og enkelt oppsummert - men stor mer skjer ikke i livet til en ufør...Rita Myrvang Berghttp://www.blogger.com/profile/17249185092898641110noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6227899571258092796.post-58436642343667706332009-05-29T09:40:00.002+02:002009-05-29T09:47:53.120+02:00Resultat av forskningsstudieJeg var for to-tre år siden med i en forskningsstudie via Revmatismesykehuset på Lillehammer:<br /><br /><strong>Studie F02207GE302, sponsor Pierre Fabre, Milnacipran versus placebo hos pasienter med fibromyalgi. </strong><br /><strong></strong><br />Jeg fikk i hovedstudien Milnacipran (altså virkestoff)<br /><br />I oppfølgingsstudien fikk jeg Milnacipran 200 mg (høyeste dose).<br /><br />Jeg hadde ingen positiv effekt av medikamentet, og avsluttet oppfølgingsstudien tidligere enn planlagt.<br /><br /><strong>Resultat av studien; kort fortalt: </strong><br />3 månedersstudien viste at minlacipran hadde meget god eller god effekt hos 1/3 av deltakerne. Også i 12 månedersstudien hadde milnacipran meget god eller god effekt hos 1/3 av deltakerne, best effekt av den høyeste dosen (200 mg pr. dag). Bivirkninger var ikke vanligere ved høy dose sammenlignet med lav dose (100 mg).<br /><br />De vanligste bivirkningene var svettetokter, svimmelhet, hudirritasjon/kløe og problemer med vannlatning.<br /><br />Ytterligere informasjon om studien blir gitt på et møte med deltakerne til høsten.Rita Myrvang Berghttp://www.blogger.com/profile/17249185092898641110noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6227899571258092796.post-15514297331825945022009-05-11T09:48:00.002+02:002009-05-11T10:04:41.551+02:00"Den kasteløse"<em>Jeg tillater meg å gjengi lederen i Revmatikeren 3/09, skrevet av <strong>Svein Dåvøy</strong>, fordi jeg synes dette var veldig beskrivende for det veldig mange av oss opplever: </em><br /><em></em><br />India har et system med ulike kaster. Den kasten de er født inn i, tilhører de gjennom hele livet. Men det fins noen som ikke tilhører noen kaste: De er kasteløse. De er nederst på samfunnsstigen, de har få eller ingen rettigheter - og de kan derfor behandles vilkårlig, og dårlig, av alle de andre i samfunnet.<br /><br />Hva har så denne innledningen med revmatisme å gjøre? Jo, det er til enhvert tid et stort antall mennesker med smerter i muskler og/eller skjelett i Norge som opplever å være "kasteløse".<br /> En revmatisk sykdom starter ofte med diffuse, uforklarlige smerter. Hos noen få kommer smertene mer som en eksplosjon (<em>sjokk nr. 1</em>).<br /> Det første møtet med helsevesenet er som regel med fastlegen. Skal jeg bedømme ut fra de beretningene jeg har gått høre fra mange revmatikere, kan legens tilbakemelding ofte være en av disse fire (<em>sjokk nr. 2</em>):<br /><ol><li>La det skure-varianten: "Jeg kan ikke se at det er noe galt på prøvene." Dermed er det ikke noe mer jeg kan gjøre. </li><li>Den vitenskapelige varianten: "Det er ingen dokumentasjon om at noe er galt". Ergo er du frisk. </li><li>Den vanligste feildiagnose-varianten: "Når jeg ikke kan finne noe på prøvene, kan det være noe psykisk. Jeg skal skrive ut noen beroligende piller". </li><li>Den trøstende varianten: "Gå hjem, slapp av og ta noen dager i sengen, så går det nok over, skal du se". </li></ol><p>Revmatikere opplever ofte legens atferd slik: </p><ol><li>Legen lytter ikke. </li><li>Legen tror ikke på meg. </li><li>Legen har ikke innsikt i revmatiske sykdommer. </li></ol><p>Uansett årsak er resultatet at mange revmatikere går fem, ti, kanskje femten år med store smerter, nattevåk og problemer i arbeid og familie uten å finne ut hva som feiler dem - en tilstanden som kan medføre permanente skader både kroppslig og psykisk. Slik sett kan de få rett de legene som snakker om psyken. Hvis en person må leve med smerter i år etter år, er det ikke underlig om det kommer psykiske reaksjoner.<br /></p><p>På et eller annet tidspunkt blir en kanskje henvist til en spesialist i revmatologi. Endelig er det hjelp å få, tenker man. Men hva skjer? Jo, da skal man på nytt vente i lange tider (<em>sjokk nr. 3</em>). Enkelte må vente i flere år. Stadig større plager og skader pådras. Sykmelding, utfasing fra arbeidslivet og ufrivillig uførepensjon kan bli resultatet. </p><p>Når man så slipper til hos revmatologen, og får fastsatt hva som egentlig er årsaken, oppleves det som å motta en stor gave. Arbeidet med å forebygge og motvirke de uheldige utslagene av sykdommen kan begynne. Men for noen er det blitt for seint. De har fått varige skader. Det er ingen vei tilbake. </p><p><strong>Diagnosen som ble trukket tilbake<br /></strong>I løpet av de seineste årene har en del revmatikere fått et <em>nytt sjokk</em>. De har opplevd å bli fratatt diagnosen. Vi får melding om at dette ofte gjelder de med Bekhterevs sykdom. Med diagnosen følger adgang til behandling og veiledning samt fysioterapi, medisiner og behandlingsopphold i varmt klima, ofte med forbedret livskvalitet, og økt arbeids- og funksjonsevne som resultat. </p><p>Så kan en spørre: Er det så dramatisk å bli fratatt diagnosen da? Ja, det er svært dramatisk for den det gjelder. I vårt helseregime blir de nemlig samtidig fratatt alle de ekstra behandlingsrettighetene som er så viktige for oss revmatikere. Men plagene i muskler og skjelett forsvinner ikke, de blir heller mer smertefulle nå. I en slik situasjon burde pasienten få hjelp til å finne ut hva som <em>virkelig </em>er galt, slik at medisin og behandling kan tilpasses den "riktige" eller nye diagnosen. Vi skal huske at en revmatiker har lidd svært mye før smertene avleirer seg i leddene. Det er en ekstra belastning å ikke bli trodd eller tatt på alvor av de som er satt til å hjelpe oss. </p><p>Hvorfor skal noen pasienter måtte oppleve at enkelte leger ser ut til å ha som oppgave å fortelle pasientene hvilke diagnoser de ikke har, i stedet for å hjelpe folk med de sykdommene de har? En revmatiker sa det slik: "Alle dørene til det norske helsevesenet ble plutselig lukket". Man opplever å bli kastet ut av varmen, og er igjen fullstendig overlatt til seg selv. Man er på ny blitt kasteløs!</p><p>Altfor mange kjenner seg igjen i ovenstående beskrivelse. Den behandlingen disse revmatikere blir utsatt for, er uverdig av det norske velferdssamfunnet. </p>Rita Myrvang Berghttp://www.blogger.com/profile/17249185092898641110noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6227899571258092796.post-84561949850040532302009-05-06T12:18:00.002+02:002009-05-06T12:24:00.043+02:00Jeg har blitt ufør.I går kom endelig brevet fra NAV. Jeg har blitt innvilget 2 års 100 % tidsbegrenset ufør. Er egentlig veldig glad og lettet, men er litt trist også. Det virker så endelig og alvorlig siden jeg faktisk BLE ufør, selv om det er for en begrenset tidsperiode så er ikke mye som tyder på at jeg er noe friskere og to år, så jeg regner med at det blir forlengelse etter den tid.<br /><br />Men så deilig at svaret kom nå, jeg hadde nå bare inntekt til ut juni og både jeg og Jarle begynte å bli litt stresset i forhold til at vi ikke riktig visste hva som kom til å skje etter den tid. Jeg har gått i 7 måneder og ventet på svaret, og det har ikke vært lett å tøyle tålmodigheten i denne tiden. Det er virkelig ekkelt å ikke vite hva nærmeste framtid bringer og fører med seg mye usikkerhet.<br /><br />Nå kan jeg senke skuldrene for en periode og bare tenke på meg selv og helsa mi - tanken min er at jeg bruker det første året bare på å finne en måte å fungere i hverdagen på, og at jeg, hvis helsa tilsier det, starter andre året med litt arbeidsutprøving eller hva NAV ønsker av meg. Men alt ved denne sykdommen tilsier at jeg ikke er i stand til å gjøre det da heller, så da heller det vel mot forlengelse tenker jeg.<br /><br />Så nå er jeg i gang med mølla i forbindelse med tjenestepensjon og forsikring...Rita Myrvang Berghttp://www.blogger.com/profile/17249185092898641110noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6227899571258092796.post-61069613530057720652009-05-04T12:59:00.003+02:002009-05-04T14:35:02.620+02:00Kom mai du skjønne mildeOppdatering kommer herved:-)<br /><br /><strong>Hverdagen</strong><br />Hehe, kan jo ikke skryte av hyppigheten av oppdateringene på bloggen min da - men det er noe med hvor mye jeg faktisk har å skrive om da. Det er liksom ikke så mye som skjer når man bare går slik å venter på den ene eller den andre.<br /><br />Det betyr altså at jeg fortsatt venter på vedtak om ufør. Jeg synes tiden begynner å bli temmelig knapp. Jeg har fått innvilget stønad ut juni, men etter det er det slutt på pengene så hvis det ikke har kommet noe vedtak innen den tid, sliter vi. Men jeg er jo ikke den som sitter på gjerdet og lar ting bare gå sin gang, så jeg kommer nok til å ta noen telefoner over til Lillehammer i løpet av denne måneden. Det som er så irriterende med det hele, er jo at det ikke er søknaden min som tar så uhorvelig lang tid å behandle, det er ventetiden fram til det er min søknads tur til å bli sett på som er så uendelig lang! Men, det er nå tross alt ikke bare jeg som venter i dette systemet her, men jeg håper de klarer å få det til før jeg står uten penger.<br /><br />Formen er ekstremt opp og ned om dagen. Noen dager klarer jeg å gå her å tusle og stulle med lett husarbeid nesten hele dagen, mens andre dager er jeg liggende igjen. Nå er det ikke så mye været som spiller inn heller, synes jeg. Det er rett og slett bare opp og ned. En periode her i vår har jeg brukt dobbel dose Tramadol daglig, men nå de siste par ukene kan det ha gått dager imellom hver gang jeg har trengt å ta noe i det hele tatt. Så jeg prøver å sette pris på de gode dagene, og være i aktivitet da - men det er akkurat like tøft og deprimerende de dagene ting ikke funker i det hele tatt.<br /><br /><strong>Skottlandtur</strong><br />Skottlandturen nærmer seg med stormskritt. Jeg gleder meg masse til det. Blir for det første deilig å reise på en tur alene uten familien en gang, jeg skal bare kose meg og være sammen med voksne og kanskje slippe å spise middag på McDonalds hver dag:-0 og for det andre er det seks dager viet til korsang, og det passer jo meg midt i blinken:-)<br /><br /><strong>Tanker om bloggen framover</strong><br />Jeg har tenkt litt på denne bloggen min, og synes det blir litt snevert og bare vie meg til temaet fibromyalgi og meg. Det er tross alt mange andre ting som interesserer meg, og slik sett kommer nok bloggen til å handle om mye annet også framover. Ting vi leser om i media, andre ting som opptar meg og tanker jeg har... Det er ofte jeg kan lese om en sak et eller annet sted, for så å ha lyst til å kommentere den ett eller annet sted - fordi jeg har meninger om den... Så kanskje, kanskje det blir litt oftere oppdateringer her, i tillegg til litt mer stoff enn bare meg, meg, meg - blir på en måte litt selvsentrert det, kan man si...<br /><br />Så vi får se da, hva jeg får til og hva jeg har overskudd til. Ikke sikkert det passer seg å bruke samfunnssaker og personlige saker i én og samme blogg heller, men da er jo muligheten tilstede for at jeg bare oppretter en blogg til - da skal jeg gi beskjed til dere stakkars sjeler som allerede følger denne bloggen:-)<br /><br /><em>Oppdatering: Det ble opprettet en ny blogg. Denne her blir for personlig til at det er riktig å legge inn andre ting som egentlig ikke har noe med meg å gjøre... Men det kommer nok til å bli mer her enn bare sykdom, litt mer hendelser og tanker fra meg...</em><br /><br />Klem til dere alle!Rita Myrvang Berghttp://www.blogger.com/profile/17249185092898641110noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6227899571258092796.post-11991822409012436262009-04-10T17:28:00.002+02:002009-04-10T17:35:05.106+02:00På tide med en påskeoppdatering.Langfredag i dag - jeg hadde gledet med til rolige dager i påske, slippe å stå opp tidlig om morgenen, og stresse med å få barn på skolen. Formen jeg vært jevnt synkende de siste par månedene, og nå føler jeg at det ikke er mulig å synke lavere. Jeg har så intense smerter at jeg tror jeg blir gal, rett og slett! Jeg har måttet ta doble doser av Tramadol de siste dagene, må bestille meg en legetime for å undersøke hvor mye jeg egentlig kan ta av disse tablettene, eller om jeg rett og slett må over på noe sterkere.<br /><br />Nå klarer jeg ikke å sitte oppreist mer enn i et par minutter av gangen, må ligge konstant... selv etter inntak av smertestillende. Dette er så slitsom at jeg har ikke ord for det.<br /><br />Kose oss i påsken skulle vi også. I dag var vi invitert på akedag, men jeg måtte sende Jarle og Sara, uten meg. Og samvittigheten gnager selvfølelig, i et morshjerte som har så mye dårlig samvittighet fra før. Ingen av dem GIR meg noe dårlig samvittighet, begge skjønner at jeg rett og slett ikke klarer å være med når formen er slik som den er nå, men likevel føler jeg at jeg skulle ha gjort så mye mer - sammen med dem. Skitur lovde jeg Sara i påsken, jeg regner ikke med at jeg kommer til å klare det heller, nok en ting jeg må skuffe henne med. Men hun skjønner det jo så godt - så altfor godt til å være en 11-åring som ikke skulle ha noen bekymringer i livet...<br /><br />Depresjonen kommer sigende når ting er slik de er nå, men jeg vet å holde den i sjakk så den ikke tar overhånd... håper jeg klarer det denne gangen også, selv om det holder hardt innimellom... Men som sagt - jeg VET at det på et eller annet tidspunkt snur igjen, heldigvis er denne sykdommen svingende, så det at jeg er så dårlig nå, betyr ikke at den tilstanden er varig:-)<br /><br />Påskeklem til alle dere som gidder å følge med på min sytende blogg, jeg vet at det finnes noen av dere der ute:-)Rita Myrvang Berghttp://www.blogger.com/profile/17249185092898641110noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6227899571258092796.post-70989679471223197742009-03-24T10:29:00.003+01:002009-03-24T10:31:45.294+01:00Nedturen...Jaja, nå har jeg hatt noen fine dager - været har vært flott, formen slett ikke verst (mye smerter, men psyken har vært stabil). Har kommet i gang med vårrengjøringen, og har de siste tre dagene klart (litt om gangen) endel av stua.<br /><br />Men så: Nedturen måtte komme, enda så flink jeg synes jeg har vært med å kjenne grensene mine. Og nedturen blir så utrolig mye tøffere å takle når man føler at man har mestret hverdagen en stund:-( Man kjenner liksom litt hvordan det _egentlig_ skulle ha vært - så blir det ikke noen varig følelse likevel.<br /><br />Så nå sliter jeg litt med å se lyspunktene, men jeg vet jo at den positive følelsen kommer tilbake (hadde jeg bare visst når!!!)Rita Myrvang Berghttp://www.blogger.com/profile/17249185092898641110noreply@blogger.com0