Jaja, nå har jeg hatt noen fine dager - været har vært flott, formen slett ikke verst (mye smerter, men psyken har vært stabil). Har kommet i gang med vårrengjøringen, og har de siste tre dagene klart (litt om gangen) endel av stua.
Men så: Nedturen måtte komme, enda så flink jeg synes jeg har vært med å kjenne grensene mine. Og nedturen blir så utrolig mye tøffere å takle når man føler at man har mestret hverdagen en stund:-( Man kjenner liksom litt hvordan det _egentlig_ skulle ha vært - så blir det ikke noen varig følelse likevel.
Så nå sliter jeg litt med å se lyspunktene, men jeg vet jo at den positive følelsen kommer tilbake (hadde jeg bare visst når!!!)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar