Jeg har blitt ufør.

I går kom endelig brevet fra NAV. Jeg har blitt innvilget 2 års 100 % tidsbegrenset ufør. Er egentlig veldig glad og lettet, men er litt trist også. Det virker så endelig og alvorlig siden jeg faktisk BLE ufør, selv om det er for en begrenset tidsperiode så er ikke mye som tyder på at jeg er noe friskere og to år, så jeg regner med at det blir forlengelse etter den tid.

Men så deilig at svaret kom nå, jeg hadde nå bare inntekt til ut juni og både jeg og Jarle begynte å bli litt stresset i forhold til at vi ikke riktig visste hva som kom til å skje etter den tid. Jeg har gått i 7 måneder og ventet på svaret, og det har ikke vært lett å tøyle tålmodigheten i denne tiden. Det er virkelig ekkelt å ikke vite hva nærmeste framtid bringer og fører med seg mye usikkerhet.

Nå kan jeg senke skuldrene for en periode og bare tenke på meg selv og helsa mi - tanken min er at jeg bruker det første året bare på å finne en måte å fungere i hverdagen på, og at jeg, hvis helsa tilsier det, starter andre året med litt arbeidsutprøving eller hva NAV ønsker av meg. Men alt ved denne sykdommen tilsier at jeg ikke er i stand til å gjøre det da heller, så da heller det vel mot forlengelse tenker jeg.

Så nå er jeg i gang med mølla i forbindelse med tjenestepensjon og forsikring...