Det sies og skrives mye negativt om NAV, både i media og i diverse diskusjonsforum jeg er medlem. Men som en motvekt til dette, må jeg bare si at jeg er storfornøyd med måten jeg blir behandlet på det.
Først: Denne gangen fikk jeg bare halv utbetaling av trygden. Jeg ringte og spurte hva i all verden som hadde skjedd, og det viste seg at forlengelsen av ventetrygden som ikke var blitt registrert. Dette skulle de ordne, og dagen etter var resten av utbetalingen inne på konto:-) FLOTT!!
Så: Saksbehandleren min ringer meg ifbm at jeg spurte om det kunne sjekkes hvor langt i systemet uføresøknaden min hadde kommet. Hun hadde sjekket dette godt, og funnet ut at jeg ikke engang hadde fått tildelt noen saksbehandlet hos NAV Forvaltning (ja, jeg skryter herved at det lokale NAV-kontoret, ikke systemet generelt). Hun skulle selv ringe Forvaltning for å purre på dem, fordi det nå nærmer seg forventet saksbehandlingstid på 15 uker. Hun ordner dette helt på eget initiativ. Takk til Unni Nysveen, ja jeg skriver navnet hennes her, fordi denne dama har vært helt fantastisk mot meg hele veien.
I tillegg har hun vært i kontakt med en mann som skal skrive bygdebok, og trenger hjelp med research til dette. Hun hadde umiddelbart tenkt på meg i den forbindelse, og formidler kontakt oss imellom. At jeg venter på evt. uføre spiller ingen rolle, da jeg har "lov" til å drive med arbeidstrening uansett. Hun mente dette måtte være perfekt for meg med min historieinteresser. Så hun ser virkelig meg som menneske, og skjønner hva mine ønsker og behov er. Jeg synes det er på sin plass at NAV får den rosen de fortjener også, det er ofte bare det negative som blir omtalt - og man glemmer alt det bra de faktisk gjør.
Når det gjelder den research-jobben, så har jeg så inderlig lyst. Det er midt i blinken for meg, sitte på museet og rote i gamle aviser og dokumenter. Men jeg innser mine begrensninger, og etter en Dokka-tur med middag på kafé var jeg helt utslitt. Så det spørges om jeg må takke nei, altså. JEG HAR SÅ LYST!!! Men nok en gang må jeg bite i meg skuffelsen og innse at jeg ikke har helse til å gjøre de tingene jeg har lyst til...
Trist, men sant...
En litt ulykkelig hilsen fra Rita...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
jeg er litt inne på forum for fibromyalgi, der fant jeg linken din.
SvarSlettSå flott med en flink saksbehandler i nav. Jeg har også en god behandler.
Når det gjelder bygdeboka, kan du ikke ta kontakt med han karen og si du kan være til hjelp enkelte dager. Viktig å gjøre noe og mestre litt. Og for han er nok all hjelp bedre enn bare litt. Desuuten merker jeg når jeg brenner veldig for noe, så går det ofte litt lettere, selv om man blir helt ødelagt etterpå.
Lykke til