Vår i lufta

Jeg er ekstremt dårlig til denne blogginga - det blir som alle gangene jeg har bestemt meg for å skrive dagbok. Jeg er flink en stund, men så dabber det sakte men sikkert av.

Men så er det noe med hva i all verden jeg skal oppdatere denne bloggen med da... Hva består livet mitt av, liksom? Det blir på en måte det samme dag ut og dag inn, og det er begrenset hvor interessant det er for dere å lese: "I dag klarte jeg å gå en tur selv om jeg hadde dusjet på morgenen"... Kanskje ikke det mest spennende, men på den annen side så er jo litt av hensikten bak denne bloggen at dere skal kunne se hvordan hverdagen arter seg for "slike som meg". Men jeg skal i alle fall prøve å være litt flinkere framover.

Vinteren har vært lang, kald og mørk. Dette har jeg merket både på kroppen og i sinnet. Samtidig synes jeg det har gått veldig bra psykisk, til tross for alle utfordringene en vinter er for oss revmatikere.

I vinter ble jeg valgt til leder i Revmatikerforeningen her i Nordre Land - det synes jeg var veldig ok, da jeg faktisk har noe nyttig å gjøre og arbeidsmengden er ikke overkommelig. Jeg kan gjøre det når jeg har ork og overskudd, ellers kan jeg vente litt.

Koret går sin vante gang og er fortsatt noe av det viktigste jeg gjør av sosiale ting. Jeg leser en hel masse bøker fortsatt og det er det som får tankene til å flyte av gårde og hjelper meg til å fokusere på andre ting enn smerter og utmattelse.

...så nå har jeg i hvert fall startet opp igjen med å skrive litt - så får vi se om jeg klarer å holde mitt løfte om å være litt mer aktiv her...