13. januar

Oioioi, dette er ikke bra! Våknet i natt en gang av at jeg hadde vondt i hodet, var bare murring så lenge jeg lå i senga så jeg forsøkte å sove videre. Da klokka ringte klokka sju, kjente jeg det enda. Det smalt i da jeg sto opp, jeg så stjerner og planeter og klarte ikke å bevege hodet eller ha øynene åpne. Jeg famlet meg inn på kjøkkenet og fikk i meg 2 Paracet...

Sara er riktignok stor nå, men jeg klarer likevel ikke å stole på at hun klarer seg alene på morgenen. Dessuten nekter jeg å være en mamma som ligger i senga mens ungen min ordner seg og går på skolen på egenhånd! Så jeg gikk da rundt her, med det ene øyet lukket og stiv som en stokk (klarte ikke noen bevegelser).

Paracetene hadde en viss virkning, og innen Sara hadde gått så hadde den intense hodesmerten sluppet taket. Jeg gjøv på oppvaskmaskina med stor iver (hahaha) og fikk da ryddet kjøkkenbenken og satt på en maskin med klær (hvor kommer alle klærne fra, vi er da bare tre i familien:-)). Heller ikke visste jeg at tallerkener veide så mye (minst 10 kg) og at kjøkkenskapene satt så høyt på veggen...

Smertene sitter fra bekkenet og opp idag, med hovedtyngde i korsryggen og armene. Jeg er sløv og ukonsentrert, har slørere syn og intense smerter i kjeven. Man ser det tydelig på ansiktet mitt i dag at jeg har en dårlig dag, jeg kjenner at ansiktet "henger"...

Sara har "langdag" i dag, med dans etter skolen så det er håp om at jeg kan være litt rolig i dag. Har bare tenkt å ordne klær etterhvert som maskinene er ferdige... Det er korøvelse i kveld, og siden det er lyspunktet i uka mi - passer jeg på å spare nok energi til å klare å gjennomføre det hver tirsdag...

Syteinnlegg i dag - jeg vet det. Men slik er ettervirkningene når man driver med noe man ikke er vant til (les: bursdagsfeiring i helga)...

See you later:-) Klem.